Alkohol er ofte en døråpner til bruk av hasj og sterkere stoffer, og disse resultatene er derfor et dårlig tegn.

Siden tilgjengeligheten av alkohol har blitt liberalisert både lokalt og nasjonalt så er det viktigere å selv sette klare grenser. NHA anbefaler at man helt tar avstand fra alkohol samt alle rusmidler. Se hvilke fordeler det har her.

Les hele artikkelen i Bergens Tidene.

Innlegget i Aftenposten

Foto: Christian Hjortland

Forskning viser at det er en sammenheng mellom å være religiøst aktiv og å leve lenger. Flere studier viser til og med at tillit til Gud kan være en styrke både i forebyggelse av livsstilssykdom og det å takle en kronisk sykdom. Faktisk viser forskning også at religiøst aktive har en høyere følelse av velvære – til og med mer enn det andre faktorer så som sosial støtte kan gi.

Det er gjort forskning på kristne og jøder, som viser at religiøs tro er veldig bra både for din mentale og fysiske helse. Det er lavere forekomst av depresjon, samtidig som flere har fremtidshåp, mening med livet og takler stressfulle situasjoner bedre. Det er også vist at religiøst aktive bruker mindre alkohol og røyk.

Mer info og fordeler om å tro på Gud her.

Kilder:
- Glass TA, de Leon CM, Marottoli RA, et al. Population based study of social and productive activities as predictors of survival among elderly Americans. BMJ 1999;319:478-83
- Ell K, Nishimoto R, Morvay T, et al. A longitudinal analysis of psychological adaption among survivors of cancer. Cancer 1989;63:406-13.
- Sørbye, Liv Wegeland. Spirituality as healt-promotion in a pluralistic society. Insitute of nursing and health, Diakonhjemmet university college.
- Handbook of religion and Health, Koenig et al.  http://admin.cmf.org.uk/pdf/helix/aut04/29books.pdf

Foto: Juan David Ferrando

Vi trenger alle hvile, både kropp og sinn. I en artikkel i Startribune refereres det til psykologer, pastorer, forskere og til og med politikere, som oppfordrer til å ta i bruk det gamle konseptet om sabbaten, en hviledag. Dette er ikke bare for de religiøse.

En konstant strøm av informasjon og det at vi stadig er travle, påvirker vår evne til å tenke og ta avgjørelser, sier forskere. Psykologer og nebrobiologer mener at om sabbaten ikke eksisterte, ville det vært mer nødvendig enn noensinne å ta den i bruk, ser man bort fra religion.

Les mer om sabbaten og hvor den kommer fra her.

CNN har lagd en dokumentar om hjerteinnfarkt der de ser på erfaringer og forskning rundt dette temaet.

Bill Clinton er én av de som blir intervjuet. Han ble selv hjerteoperert i 2004 etter at blodårene som forsyner hjertet med blod, var tette. Han begynte da å spise et sunnere kosthold, som innholdt mindre kolesterol. I 2010 var de tette igjen. Denne gangen bestemte han seg for å gjøre en mer drastisk forandring. Han valgte å bli veganer (vegetarianer minus egg og melk). Etter dette er både blodprøver, puls og blodtrykk bra, og han føler i tillegg at han har mye mer energi…

Se denne spennende dokumentaren på CNN om hjerteinnfarkt

Foto: Oleksandr Pakhay

Transfett kan gjøre at mat smaker godt og varer lenger, men det har svært dårlig effekt på helsa.

«Transfett øker det dårlige kolesterolet, akkurat som mettet fett, men det øker også betennelse, samt senker det gode kolesterolet som beskytter oss mot hjertesykdom», sier Andrea Giancoli, American Dietetic Association til health.com

I følge forskning.no kan transfett også føre til kroniske sykdommer.

I hvilke matvarer finnes transfett?
I Norge er det ikke pålagt å opplyse om mat inneholder transfett. Det finnes naturlig i melk og kjøtt, og i planteoljer som er bearbeidet gjennom høy temperatur. Om du leser varedeklarasjonen på et produkt bør du være obs på: «Herdet vegetabilsk fett» og «Delvis herdet vegetabilsk fett» De inneholder svært usunne fettforbindelser. Noen matvarer du bør være forsiktig med er mat som er fritert, bakefett i feks. kjeks og kaker, potetgul og ferdigmat. Varer med lang holdbarhetsdato inneholder ofte transfett.

Myke margariner inneholder mindre transfett enn harde. I fremstillingsprosessen av margarin dannes det dog giftige oksidasjonsprodukter som er svært helseskadelige. Helsedirektet har fastslått at melk og meieriprodukter er den største kilden til mettet fett og transfett i dagens kosthold.

I matvaretabellen kan du selv søke på matvarer og se innholdet av transfett (Transumettede fettsyrer) Noen matvarer viser ikke transfett-innholdet.

Foto: FreeDigitalPhotos.net

Når man er stresset minker forbrenningen i kroppen, fordi den er i konstant beredskap. Man vil heller ikke tenke like mye på hva man spiser og hvor mye. Hvis søvnkvaliteten i tillegg er dårlig, så påvirker det vekta.

Stresshormonene fører til økt avleiring av fett rundt magen, etter man har spist. Disse hormonene blir i kroppen flere timer etter du har stresset, så det holder ikke med å hvile noen minutter etter du har stresset i deg et måltid.

Les mer i artikkelen på ABC Nyheter. Tips for et sundt kosthold kan du få her.

Foto: Maggie Smith

Forskere mener at både sukker og fett kan gi avhengighet som ligner på narko-avhengighet. Kombinasjonen av sukker og fett kom sterkest ut i forsøket, som egentlig gikk på narko-avhengighet.

Les artikkelen her.

Foto: Tungfoto

Nordmenn spiser over 80 kilo kjøtt i året – mer enn dobbelt så mye som for 50 år siden. Salg av meieriprodukter har også økt de siste årene. Noe av dette kan tilskrives en lavkarbodiett. Å produsere et kilo oksekjøtt medfører hele 75 ganger så store klimautslipp som å produsere et kilo poteter. Du kan kjøre 126,5 km i bil med samme mengde utslipp. I tillegg bruker kjøttproduksjonen fire ganger så stort jordbruksareal som planteindustrien. Dyrene skal også selvfølgelig bli foret med mat før de slaktes. Det er ikke plass nok på vår planet til at alle skal kunne spise kjøtt.

1 av 7 mennesker på jorda får ikke nok mat. FN rapporterer at kjøttproduksjonen i verden står for 18% av det totale utslippet av klimagasser, hvilket er mer utslipp enn i transportsektoren. Du kan oppnå mange helsegevinster ved å spise et plantebasert kosthold (som du kan lese mer om her), men du viser også nestekjærlighet og du gjør godt for miljøet. Hvorfor ikke gjøre en innsats for ikke bare din helse, men miljøet og andre mennesker, ved å spise vegetarisk?
Les hele artikkelen i Vårt Land her.

Foto: Ningmilo

Akrylamid er et kjent kreftfremkallende stoff, som dannes ved kjemiske reaksjoner i høye temperaturer, og gir en fin brunfarge. I tillegg virker dette som en nervegift. Stoffet dannes ved steking og baking av produkter som inneholder mye stivelse, som feks. ris, poteter, og korn. Pommes frites og kaffe står for omtrent halvparten av akrylamid-inntaket i den norske befolkning.

Zeracryl AS laget en metode som reduserer mengden akrylamid i poteter.  De prøvde samme metode på kaffe, men dette ble helt mislykket, både i forhold til kaffebønnen, og malt kaffe. I tillegg til akrylamid-innholdet har kaffe en vanndrivende virkning på kroppen (mer væske blir skilt ut av kroppen) samt en vanedannende effekt. Pga koffein-innholdet regnes kaffe også som et oppkvikkende rusmiddel.

Les mer om akrylamid og kaffe her.